Sju av tolv runder i Oslo-kanalen var utenfor Oslo

Det korte svaret

Oslo-kanalen hadde navnet fra hovedstaden, men de fleste forhandlingsrundene foregikk andre steder. Ifølge historikeren Hilde Henriksen Waages oversikt fra 2004 ble prinsipperklæringen mellom Israel og PLO forhandlet fram i tolv hemmelige runder i Norge mellom januar og august 1993. Fire av rundene var på Borregaard hovedgård i Sarpsborg, én på Grefsheim og to på Halvorsbøle [1].

Fem runder var i Oslo: én på Holmenkollen, tre helt eller delvis i Thomas Heftye-villaen – den ene også i Terje Rød-Larsen og Mona Juuls private bolig – og én der Waage bare oppgir «Oslo» [1]. Natten til 20. august ble erklæringen parafert, altså undertegnet med initialer, i regjeringens gjestebolig i Oslo [1][2]. Den offentlige signeringen fulgte i Washington 13. september [1].

Kronologien er ikke ny. Waage publiserte den i en rapport fra Institutt for fredsforskning (PRIO), og journalisten Amos Elon beskrev møtene på Borregaard i The New Yorker allerede i desember 1993 [1][3]. Det nye er at dokumenter som har vært oppbevart hjemme hos Rød-Larsen og Juul, ble gjort tilgjengelige på Digitalarkivet 5. november [4]. Nå kan hvem som helst sjekke deler av kalenderen mot papirer fra 1993.

KI-avisa har lest 14 sider fra arkivet og sammenliknet dem med Waage. For fem av de tolv rundene har vi lest papirer fra 1993 som omtaler et avholdt møte. For seks andre har vi i tillegg til Waage bare funnet bestillinger, planer eller overnattingslister, og for én har vi bare Waage. Datoene i kildene stemmer ikke alltid overens.

Kalenderen: tolv runder og en nattseremoni

Datoene og stedene følger Waages inndeling i runder. Der andre kilder har andre datoer, står det ved runden. En bestilling eller et hotellopphold viser ikke at et møte fant sted.

20.–22. januar, Borregaard hovedgård, Sarpsborg. Første runde, ifølge Waage, som skriver at selve forhandlingene først kom i gang om ettermiddagen andre dag [1]. Rød-Larsens notat til utenriksminister Johan Jørgen Holst 2. mai 1993 bekrefter at det første møtet ble holdt i Norge i januar, og at Orklas konsernsjef hadde stilt Borregård hovedgård til disposisjon for forhandlingene [5]. Elon skrev i 1993 at den første arbeidsøkten begynte 21. januar [3]. To overnattingslister i arkivet fører derimot Borregaard 27.–28. januar [6][7].

11.–12. februar, Borregaard. Andre runde, ifølge Waage [1]. Elon skrev at partene møttes på Borregaard igjen tre uker etter den første samlingen [3]. Rød-Larsen skriver i notatet 2. mai at januarmøtet ble fulgt opp med «to oppfølgende møter i Sarpsborg» [5]. Overnattingslistene har Borregaard 10.–12. februar [6][7].

20.–21. mars, Borregaard. Tredje runde [1]. For denne runden finnes et samtidig dokument med både dato og sted. Et forslag fra Economic Cooperation Foundation (ECF) i Tel Aviv, datert 28. mars 1993, viser til «an Israeli-Palestinian seminar in Borregaard (Sarpsborg), held on March 20 and 21, 1993» [8]. ECF foreslår i samme dokument en rolle for seg selv i oppfølgingen og er ingen nøytral referent. Ifølge Rød-Larsens notat ble det tredje Sarpsborg-møtet nedfelt i en skriftlig avtale, «Sarpsborg Dokumentet» [5]. Overnattingslistene har Borregaard 19.–21. mars [6][7].

30. april–1. mai, Holmenkollen, Oslo. Fjerde runde, ifølge Waage [1]. Rød-Larsen skrev 2. mai: «Første mai ble det fjerde fortrolige "bak-kanal" møtet (…) avholdt i Oslo» [9]. I arkivet ligger også en faks der Fafo ber Holmenkollen Park Hotel reservere rom fra fredag 30. april til søndag formiddag 2. mai, blant dem «1 salong/suite til møte, med angrensende rom til måltidene» [10]. Den maskinskrevne listen har et opphold på Holmenkollen Park samme helg [6]. Papirene viser en bestilling og et oppført opphold. De viser ikke at partene faktisk møttes i hotellet.

8.–9. mai, Thomas Heftye-villaen, Oslo. Femte runde, ifølge Waage [1]. Hun skriver at utenriksminister Holst denne helgen overrasket partene ved å være til stede og selv delta i forhandlingene [1]. I notatet 2. mai står det at nytt møte er «berammet 9. og 10. mai i Oslo» [9]. Planen og Waages datering overlapper bare én dag. Overnattingslistene har et Plaza-opphold 7.–12. mai [6][7]. To UD-notater fra 11. og 12. mai som Waage viser til, har vi ikke lest.

21. mai, Thomas Heftye-villaen, Oslo. Sjette runde, ifølge Waage, som beskriver den som et vendepunkt: Israel sendte for første gang en embetsmann av Uri Savirs rang [1]. Elon omtalte Savir som generaldirektør i Israels utenriksdepartement [3]. For denne runden har vi bare Waage som kilde til dato og sted.

13.–15. juni, Rød-Larsen og Juuls bolig og Thomas Heftye-villaen, Oslo. Sjuende runde, ifølge Waage [1]. Overnattingslistene har et Plaza-opphold 13.–17. juni [6][11].

25.–27. juni, Oslo. Åttende runde. Waage oppgir ikke hvor i byen [1]. En håndskrevet liste har en post i parentes om leie av konferanserom og middag på Lysebu 25. og 29. juni [11]. Posten står ikke på den maskinskrevne listen [6], og ingen av papirene viser hva rommet ble brukt til.

4.–6. juli, Grefsheim. Niende runde, ifølge Waage, som beskriver stedet som lite og avsidesliggende, rundt ti mil nord for Oslo [1]. Grefsheim gård ligger i dagens Ringsaker kommune [12]. Den maskinskrevne listen nevner «Hotel Hedemark/Gressheim gård» uten dato, mellom oppføringene for juni og juli [6]. Vi leser det som Grefsheim, men listen bekrefter ikke møtet.

10.–12. juli, Halvorsbøle. Tiende runde. Waage har selv tre varianter: 10.–12. juli i brødteksten, 10.–11. juli i rundeoversikten og 11.–12. juli et tredje sted [1]. Overnattingslistene har Halvorsbøle 10.–12. juli [6][13]. Waage beskriver stedet som avsidesliggende og litt nærmere Oslo enn Grefsheim [1]. Halvorsbøle ligger i dagens Jevnaker kommune [14].

24.–26. juli, Halvorsbøle. Ellevte runde. Waage har 24.–26. juli i brødteksten og 25.–26. juli i rundeoversikten [1], overnattingslistene 24.–27. juli [6][13]. Et notat til utenriksministeren «Fra: TRL/MJ», datert 27. juli, bekrefter at runden var holdt: «Situasjonen etter ellevte runde i Oslo-forhandlingene er svært uklar» [15]. Notatet omtaler også «diskusjonene på Halvorsbølet» [16].

13.–15. august, Borregaard, Sarpsborg. Tolvte og siste runde om prinsipperklæringen, ifølge Waage, som skriver at partene kom 13. august, men oppgir sluttdatoen både som 14. og 15. august [1]. En faks fra Orkla 10. august foreslår et opplegg på Hovedgården og Administrasjonsboligen 13.–15. august med 15 gjester og møter alle tre dagene [17]. Et program datert 12. august har andre tider [18]. Begge er planer, ikke referater.

Natten til 20. august, regjeringens gjestebolig i Parkveien, Oslo [1][19]. Ifølge Waage ble erklæringen undertegnet midt på natten av Uri Savir og Yoel Singer for Israel og Abu Ala og Hassan Asfour for PLO, med Holst som vitne. Israels utenriksminister Shimon Peres, som var på offisielt besøk og bodde i gjesteboligen, så på, men deltok ikke [1]. Et håndskrevet notat datert 27. august, «Scenario of presentation», sier at erklæringen ble «initialled in secrecy in Oslo on August 20th» [2]. Jan Egeland, den gang statssekretær i UD, fortalte Aftenposten i 2013 at de palestinske forhandlerne ble eskortert til gjesteboligen fra Plaza hotell [19]. Elon skrev i 1993 at begge delegasjonene satt i en suite på Plaza og arbeidet med de siste formuleringene mens middagen for Peres pågikk [3].

Hvorfor datoene spriker

De fleste avvikene er små. Overnattingslistene fører steder og perioder for opphold, ikke møtedager, og i februar og mars begynner Borregaard-oppholdene én dag før Waages møtedatoer [1][6][7]. Noen avvik er likevel større.

Januar er det tydeligste eksemplet. Waage daterer første runde 20.–22. januar [1], Elon skrev at den første arbeidsøkten begynte 21. januar [3], og begge overnattingslistene fører Borregaard 27.–28. januar og et opphold på «Continental» 21.–23. januar [6][7]. Waages egen beskrivelse – at forhandlingene først kom i gang om ettermiddagen dag to – kan forklare Elons dato, men det er vår lesning. Listenes januardatoer forklarer den ikke, og papirene vi har lest, sier ikke hvorfor de avviker.

Waage har også ulike datoer i rundeoversikten og i brødteksten for de tre siste rundene: 10.–11. mot 10.–12. juli, 25.–26. mot 24.–26. juli og 13.–14. mot 13.–15. august [1]. Og for femte runde sa planen 9.–10. mai, mens Waage skriver 8.–9. mai [1][9].

Heller ikke antallet runder er entydig. Notatet «Scenario of presentation» fra 27. august sier «13 rounds of negotiations in Norway» [2]. Waage teller tolv fram til prinsipperklæringen [1]. Vi vet ikke hva notatet regnet med.

Et hotellopphold kan vare lenger enn forhandlingene, planer kan endres, runder kan avgrenses ulikt, og en kilde kan ta feil. Papirene vi har lest, avgjør ikke hvilken forklaring som gjelder i hvert tilfelle. Avvikene er ikke i seg selv bevis for flere møter enn dem Waage beskriver.

«Oslo» betydde mer enn byen

I notatene fra 1993 brukes «Oslo» om prosessen, ikke bare om stedet. Notatet 27. juli kaller runden på Halvorsbøle «ellevte runde i Oslo-forhandlingene» og skriver i samme notat om «diskusjonene på Halvorsbølet» [15][16]. Scenario-notatet fra august teller runder «in Norway» [2].

Også mellom rundene gikk mye via Oslo. Ifølge Rød-Larsens notat 2. mai orienterte partene statssekretær Jan Egeland, Mona Juul og Rød-Larsen «i UDs lokaler i Oslo før avreise til Sarpsborg» [5].

Og flere avgjørende øyeblikk var utenfor Norge. Ifølge Waage møttes PLOs forhandler Abu Ala og israelske Yair Hirschfeld uformelt i Paris i begynnelsen av august. De siste stridsspørsmålene ble løst natten til 18. august i åtte timers telefonsamtaler mellom Stockholm, der Peres var på offisielt besøk, og PLO-ledelsen i Tunis [1]. Etter paraferingen fortsatte forhandlingene om gjensidig anerkjennelse på Oslo Plaza 30. august og i Paris i september [1]. Disse møtene er ikke med i kalenderen over.

Slik har vi gjort det

Faktakutt 6. november 2026. Kalenderen bygger på Waages rundeoversikt (trykt side 51 note 2 og side 85 note 3) og de sidene i rapporten der rundene er beskrevet [1]. Vi har lest 14 arkivsider visuelt i originalskannene, ikke i maskinavskrift. Sidene er funnet med søk i en maskinavskrift av arkivet. Vi har ikke lest hele arkivet, og andre papirer kan bekrefte eller endre enkeltdatoer.

Egen opptelling: Av Waages tolv runder var fire i Sarpsborg (januar, februar, mars og august), én på Grefsheim og to på Halvorsbøle – til sammen sju utenfor Oslo – og fem i Oslo. Vi teller runder, ikke dager. Nattseremonien 20. august, møtet på Oslo Plaza 30. august og møtene i utlandet er ikke med i tallet. Tallet hviler på Waages inndeling i runder; et samtidig notat teller 13.

Belegg per runde: For rundene i januar, februar, mars og 30. april–1. mai og den andre runden på Halvorsbøle har vi lest papirer fra 1993 som omtaler et avholdt møte. For februar er det bare formuleringen «to oppfølgende møter i Sarpsborg». For seks runder har vi i tillegg til Waage bare bestillinger, planer eller overnattingslister, og for runden 21. mai bare Waage. Overnattingslistene er udaterte og usignerte, og den maskinskrevne og de håndskrevne versjonene har i hovedsak de samme oppføringene. De er derfor ikke uavhengige av hverandre.

Waage bygger blant annet på intervjuer og deltakernes egne bøker, som vi ikke har lest. Elons reportasje er lest i en kopi av nettversjonen lagret 5. november 2026. Stedsangivelsene for Grefsheim og Halvorsbøle gjelder dagens kommuner i Kartverkets stedsnavnregister og sier ikke noe om bygningene i 1993 [12][14].

Saken inneholder ingen nye beskyldninger mot noen. Kronologien er Hilde Henriksen Waages. Amos Elon i The New Yorker og Halvor Tjønn i Aftenposten har tidligere skrevet om møtestedene.